Europeiske landskilpadder

Foring og overvintring

av Kathrin Glaw

– først publisert i PetScandinavia 3/2021
Gresk landskilpadde i sitt naturlige habitat, utenfor Parga, Hellas. September 2011 foto: Thor Håkonsen

Korrekt ernæring og overvintring av europeiske landskilpadder, Testudo hermanni og beslektede arter,er et evig diskusjonstema blant dyreholdere og i zoobransjen –og meningene er sterke, om enn ikke alltid like godt fundert. Kathrin Glaw tar i denne artikkelen for seg begge problemstillingene, med utgangspunkt i at kunnskap er viktig for å gi dyrene riktig ernæring og at alle sunne dyr bør gjennomføre vinterdvale som er en del av disse dyrenes naturlige årssyklus.

Ernæring gjennom året

I deres naturlige habitat spiser europeiske landskilpadder ulike fiberrike planter, i hovedsak ville urter og gress. Alle som noen gang har besøkt Sør-Europa, f.eks. Hellas, på vårparten vil ha erfart at det da –i motsetning til senere på året –kan være ganske fuktig der. Lengre nord i skilpaddenes utbredelsesområder, f.eks. i Romania og Bulgaria, er det grønt med behagelige temperaturer enda lengre utover sommerhalvåret, men ellers følges årssyklusen noenlunde likt. Det er i denne første grønne tiden skilpaddenes mest aktive periode er. Naturen blomstrer og plantene er saftige. Fra mars og april er skilpaddenes habitater i mange av de naturlige utbredelsesområdene et helt hav av blomster.

Variasjonen av tilgjengelige ville planter tilfører dyrene også alle essensielle vitaminer, mineraler og kalsium. Plantene inneholder også bl.a. eteriske oljer, bitterstoffer, tanniner og fargestoffer, som f.eks. flavonoider. Disse fargestoffene er nyttige antioksidanter med positive virkninger mot virus, bakterier og sopper. De ville fôrplanter har positive virkninger på immunforsvaret som helhet og regulerer dyrenes stoffskifte.

I denne sesongen spiser dyrene hovedsakelig blomster og unge,grønne og vitaminrike urter og saftige planteskudd. Mangfoldet av ville planter gir skilpaddene nødvendige mettede og umettede fettsyrer, så vel som vegetabilske proteiner.

Allerede fra mai, ser vi tiltakende varme og landskapet endres, og tilgangen på egnede fôrplanterblir dårligere. Detsaftige gresset blir tørt som høy, mange planter setter frø og det eneste grønne som er å finne er enkelte sukkulenter og eviggrønne, hardbladede busker. Dette blir da hovednæringen til skilpaddene i den varmeste årstiden. Helt frem til september/oktober må dyrene spise og fordøye tørre, ekstremt fiberrike planter. Umettede fettsyrer og vitaminer som er nødvendige for skilpaddene kommer nå hovedsakelig fra frø og frukter.

Vi kan altså ikke på noe vis sammenligne dyrenes naturlige ernæring med det som er tilgjengelig i grønnsaksdisken i våre supermarkeder på samme årstid. Landbruksproduksjonen fra næringsrike, men artsfattige jorder har lite til felles med de tørre fôrplantene og frøene som skilpaddene har mulighet til å spise i naturen.

På høsten, når antall nedbørsdager igjen øker, får skilpaddene nok en gang tilgang på næringsrike, nyspirede unge planter. Det er nå årets nyklekkede unger i de første ukene av sine liv får mulighet til legge opp tilstrekkelige energireserver for overvintringen som snart kommer. Det første kalsiumsbehovet, for veksten av skjelettet og ryggskjoldet, fikk de dekket umiddelbart etter klekkingen da de spiste på sine egne eggeskall.

På våren vil skilpaddene også i Sør-Europa oftest ha tilgang på både blomster og friske grønne skudd i overflod. foto: Kathrin Glaw
Du skal ikke langt utpå sommeren før det blir tørt i skilpaddene habitat og tilgjengelig næring blir både tørr og ekstremt fiberrik. Skilpaddene vil nå helst ikke være i aktivitet på den varmeste tiden av dagen, og holder seg stort sett i ro når solen er oppe. foto: Kathrin Glaw

Mange bestander av skilpadder lever på kalkholdig jord som en gang var havbunn og kan skaffe seg kalsium fra å spise kalkholdig materiale, så vel som planter som tar opp kalsium i vevet. Sepiaskall (blekksprutskall), som er velkjente som kalktilskudd for både fugler og skilpadder, forekommer også ofte i skilpaddehabitatene hvor de er blåst inn av vinden eller båret inn av fugler. Skilpadder i naturen har også blitt observert mens de spiser tomme sneglehus og blekede knokler fra døde pattedyr; begge deler gode alternative kalsiumkilder.

I fangenskap er feilernæring et hyppig problem for mange skilpadder. Fremfor alt er alt for næringsrik kost, som forårsaker såkalt turbo-vekst, et alvorlig problem. Vanlige effekter er nyreskader, gikt og deformert ryggskjold, så vel som skjelettproblemer fra mangel på kalsium og vitamin D3. Spesielt er frukt, samt hunde-og kattemat,næring som absolutt ikke hører hjemme på menyen til skilpadder – ikke under noen omstendighet, selv om vi er kjent med at noen tror det er det beste en skilpadde kan få.

På den annen side er tusenfryd, brennesler, løvetann, vassarve, groblad, kattost (altså planten), etc. godt egnet; nær sagt alt en god blomstereng kan by på om våren og sommeren. Handelsprodukter som pellets av høy og tørkedeurter er også utmerket skilpaddemat. I gnageravdelingen kan det også finnes gode blandinger av tørkede planter, blomster og frø som egner seg. Alt i rødt og gult ser ut til særlig å tiltrekke seg skilpaddenes oppmerksomhet, nesten magisk.

Pass på at skilpaddene har tilgang på tilstrekkelig med UV-B-stråling for å balansere for tilførselen av den fosforrike maten. All mat og vann hos skilpadder bør byttes daglig for å redusere faren for spredning av salmonella og innvendige parasitter.

Gresk landskilpadde i sitt naturlige habitet utenfor Parga, Hellas tidlig på våren. foto: Thor Håkonsen
For et sunt og godt liv skal alle europeiske skilpadder gjennomgå vinterdvale, helt fra første leverår. Her ser man en neste nyklekket unge av gresk landskilpadde utenfor Parga, Hellas. foto: Thor Håkonsen

Overvintring er viktig for et sunt skilpaddeliv

Vinterdvale, hvor skilpaddens stoffskifte senkes til et absolutt minimum, er en del av den naturlige årlige syklusen i livet til alle europeiske skilpadder. Det kan være fristende å leke Gud for dyrene våre, og si at «så lenge du bor hos meg, så skal du slippe å fryse om vinteren», men det er feil å sette menneskelige standarder for hva som er et godt og sunt skilpaddeliv. Verken i Romania, Bulgaria, Hellas eller Kroatia, hvor skilpadder finnes i naturen, er det noen som slår av vinteren. Dyrenes biologi er tilpasset en vinterdvale og de skal ha den for sin trivsel og helse.

Men vi forstår at mange nybegynnere er redd for å gjøre noe galtved å la dyrene gå i dvale. Første bud for å unngå problemer med vinterdvalen er å følge næringsrådene ovenfor så nøyaktig som mulig

Vinterdvale, men hvordan?

Hvor lenge og hvor dyrene skal overvintres, avhenger av arten og av hvilke muligheter man selv kan tilby. I gjennomsnitt, noe avhengig av hvilken art eller underart man har med å gjøre, skal dyrene ideelt sett holdes fuktig, rolig og mørkt ved 4-7 °C i 3-5 måneder. Dersom dyrene holdes under forhold hvor temperaturen følger årstidens utendørs temperatur, f.eks. i en vinterhage, bestemmer skilpaddene gjerne selv når det er tid for å senke aktiviteten. Dersom de holdes i et innendørs terrarium krever det mer aktiv handling fra dyreeieren, og denne må sørge for langsom endring av temperaturen over flere uker både når dyrene skal i dvale og når de skal vekkes opp igjen.

Allerede på sommeren må man begynne de første forberedelsene for vinterdvalen. Helsestatus til skilpadden må avklares, helst av en spesialist veterinær, slik at eventuelle parasitter og andre sykdommer kan behandles i god tid. Med slik overvåkning vil 90% av dyrene med sikkerhet kunne overvintres uten problemer.

Når det gjelder hvor det optimale stedet for overvintring er, er det mange meninger og enda flere forskjellige anbefalinger. Selvfølgelig avhenger det alltid av mulighetene til hver enkelt dyreeier. Det kan foregå i drivhus, vinterhager, kjølige kjellerrom, garasjer, kjøleskap eller i vinskap. Hovedsak er at man har en mulighet til å holde kontroll over temperatur og fuktighet.

Dersom skilpaddene holdes utendørs eller i vinterhager/drivhus som følger temperaturene utendørs, vil skilpaddene helt av seg selv forberede seg på vintedvalen når nettene begynner å bli kjølige. foto: Patrick Schönecker

Hvordan forbereder jeg dyrene mine riktig?

Dyrsom holdes slik at temperaturen i deres habitat følger utetemperaturen, begynner helt av seg selv å endre atferden allerede på sensommeren, når nettene blir kjøligere. De tar opp mindre mat og gir fra seg betydelig mer avføring. Dyrenes kroppsvekt synker derfor, og kan ofte blir redusert med opptil 10%. De beveger seg mindre og oppholder seg sjeldnere og bare i kortere tidpå varme steder. Noen av dem blir rastløse og begynner gjerne å grave seg ned.

I innendørs terrarier bør også nattetemperaturen senkes betydelig fra midten av september, slik at dyrene kan forberede seg på hvilefasen. Dette kan for eksempel gjøres ved å flytte terrariet til et uoppvarmet soverom, en gang, garasjen–eller skilpadden kan eventuelt også tilbringe nettene i en boks i kjøleskap eller vinskap med gradvis synkende temperatur over tid.

Belysningstiden med UV-A og UV-B reduseres også gradvis over en fire ukers periode. For å tilfredsstille dyrenes naturlige behov for å grave seg inn i substratet, kan en stor boks med f.eks. fuktig mose eller løv plasseres i terrariet. Dermed kan skilpaddene, gjennom stadig kortere perioder med varme, sakte og gradvis venne seg at vinteren kommer. De vil etter hvert slutte å spise, de vil tømme tarmene,og de vil være godt forberedt på dvale.

foto: Thor Håkonsen

Hvilke problemer kan oppstå under dvalen?

Avhengig av hvor dyrene tilbringer dvalen kan vanskeligheter med å føre regelmessig tilsyn med dyrenes tilstand være den største utfordringen og bekymringen. Gnagere, som mus og rotter, som tar seg inn til skilpaddene kan være en fare, men fremfor alt er det fuktighet og temperatur man må holde oppsyn med. Man må sikre seg mot ekstrem temperaturer og frost, som f.eks. kan være et problem både i garasjer, vinterhager og drivhus. Termostat, varmekabler eller annen frostsikring kan være helt nødvendig for å sikre at det ikke blir for kaldt. Moderne datasystemer som f.eks. rapporterer til en app på smarttelefonen kan være en god løsning som gir dyreeieren sjelefred.

Dersom dyrene overvintres i vinskap eller kjøleskap bør disse være forbeholdt dyrene, slik at de ikke stadig åpnes med forstyrrelser og uro for dyrene til følge. Den største faren i denne type overvintringsmiljøer er tekniske feil eller strømbrudd. Igjen er datatilknyttede sensorer for temperatur og fuktighet en betryggelse.

Dyret bør ligge i en romslig plastkasse med god lufting, fylt med løst jord/sandsubstrat blandet med mose og dekket over f.eks. med vissent løv fra eik eller bøk. Miljøet skal være fuktig, men ikke vått!

Grav en liten grop i det fuktige moseblandede substratet og legg dyret oppi, og det dekk det så til med fuktig løv. Da får det det nødvendige mørket og roen vinterstid. Om man ikke har datakontroll av parametrene vil det vanligvis være passelig å åpne skapet en gang i uken for å sjekke temperatur og – ikke minst – fuktighet. Ved overvintring i kjøleskap er uttørking den aller største faren! La gjerne en vannskål stå i kjøleskapet kontinuerlig for å unngå at luften blir for tørr.

Dessverre kan man aldri helt ta bort eierens frykt for at skilpadden skal dø under dvalen. Det kan forekomme, men som regel da fordi dyret er svekket av for næringsrik fôring om sommeren, eller fordi et for tørt miljø tørker dyret ut under dvalen.

Anbefalt videre lesing om europeiske landskilpadder fra Wolfgang Wegehaupt, som har flere tiårs erfaring med egen hold av skilpadder, så vel som studier av skilpadder i naturen.

Feeder Plants for Mediterranean Tortoises

Mediterranean Tortoises – Where and how they live in the wild

Naturalistic keeping and breeding of Herman’s Tortoises