I deres naturlige habitat spiser europeiske landskilpadder ulike fiberrike planter, i hovedsak ville urter og gress. Alle som noen gang har bes\u00f8kt S\u00f8r-Europa, f.eks. Hellas, p\u00e5 v\u00e5rparten vil ha erfart at det da \u2013i motsetning til senere p\u00e5 \u00e5ret \u2013kan v\u00e6re ganske fuktig der. Lengre nord i skilpaddenes utbredelsesomr\u00e5der, f.eks. i Romania og Bulgaria, er det gr\u00f8nt med behagelige temperaturer enda lengre utover sommerhalv\u00e5ret, men ellers f\u00f8lges \u00e5rssyklusen noenlunde likt. Det er i denne f\u00f8rste gr\u00f8nne tiden skilpaddenes mest aktive periode er. Naturen blomstrer og plantene er saftige. Fra mars og april er skilpaddenes habitater i mange av de naturlige utbredelsesomr\u00e5dene et helt hav av blomster. <\/p>\n\n\n\n

Variasjonen av tilgjengelige ville planter tilf\u00f8rer dyrene ogs\u00e5 alle essensielle vitaminer, mineraler og kalsium. Plantene inneholder ogs\u00e5 bl.a. eteriske oljer, bitterstoffer, tanniner og fargestoffer, som f.eks. flavonoider. Disse fargestoffene er nyttige antioksidanter med positive virkninger mot virus, bakterier og sopper. De ville f\u00f4rplanter har positive virkninger p\u00e5 immunforsvaret som helhet og regulerer dyrenes stoffskifte.<\/p>\n\n\n\n

I denne sesongen spiser dyrene hovedsakelig blomster og unge,gr\u00f8nne og vitaminrike urter og saftige planteskudd. Mangfoldet av ville planter gir skilpaddene n\u00f8dvendige mettede og umettede fettsyrer, s\u00e5 vel som vegetabilske proteiner. <\/p>\n<\/div>\n\n\n\n

Allerede fra mai, ser vi tiltakende varme og landskapet endres, og tilgangen p\u00e5 egnede f\u00f4rplanterblir d\u00e5rligere. Detsaftige gresset blir t\u00f8rt som h\u00f8y, mange planter setter fr\u00f8 og det eneste gr\u00f8nne som er \u00e5 finne er enkelte sukkulenter og eviggr\u00f8nne, hardbladede busker. Dette blir da hovedn\u00e6ringen til skilpaddene i den varmeste \u00e5rstiden. Helt frem til september\/oktober m\u00e5 dyrene spise og ford\u00f8ye t\u00f8rre, ekstremt fiberrike planter. Umettede fettsyrer og vitaminer som er n\u00f8dvendige for skilpaddene kommer n\u00e5 hovedsakelig fra fr\u00f8 og frukter.<\/p>\n\n\n\n

\nVi kan alts\u00e5 ikke p\u00e5 noe vis sammenligne dyrenes naturlige ern\u00e6ring med \ndet som er tilgjengelig i gr\u00f8nnsaksdisken i v\u00e5re supermarkeder p\u00e5 samme \n\u00e5rstid. Landbruksproduksjonen fra n\u00e6ringsrike, men artsfattige jorder \nhar lite til felles med de t\u00f8rre f\u00f4rplantene og fr\u00f8ene som skilpaddene \nhar mulighet til \u00e5 spise i naturen.<\/p>\n\n\n\n

P\u00e5 h\u00f8sten, n\u00e5r antall \nnedb\u00f8rsdager igjen \u00f8ker, f\u00e5r skilpaddene nok en gang tilgang p\u00e5 \nn\u00e6ringsrike, nyspirede unge planter. Det er n\u00e5 \u00e5rets nyklekkede unger i \nde f\u00f8rste ukene av sine liv f\u00e5r mulighet til legge opp tilstrekkelige \nenergireserver for overvintringen som snart kommer. Det f\u00f8rste \nkalsiumsbehovet, for veksten av skjelettet og ryggskjoldet, fikk de \ndekket umiddelbart etter klekkingen da de spiste p\u00e5 sine egne eggeskall.\n \n\n<\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n<\/div>\n<\/div>\n\n\n\n

P\u00e5 v\u00e5ren vil skilpaddene ogs\u00e5 i S\u00f8r-Europa oftest ha tilgang p\u00e5 b\u00e5de blomster og friske gr\u00f8nne skudd i overflod. foto: Kathrin Glaw<\/em><\/figcaption><\/figure>\n<\/div>\n\n\n\n
\n
$\"\"$
Du skal ikke langt utp\u00e5 sommeren f\u00f8r det blir t\u00f8rt i skilpaddene habitat og tilgjengelig n\u00e6ring blir b\u00e5de t\u00f8rr og ekstremt fiberrik. Skilpaddene vil n\u00e5 helst ikke v\u00e6re i aktivitet p\u00e5 den varmeste tiden av dagen, og holder seg stort sett i ro n\u00e5r solen er oppe. foto: Kathrin Glaw <\/em><\/figcaption><\/figure>\n<\/div>\n<\/div>\n\n\n\n
\n
\n
Mange bestander av skilpadder lever p\u00e5 kalkholdig jord som en gang var havbunn og kan skaffe seg kalsium fra \u00e5 spise kalkholdig materiale, s\u00e5 vel som planter som tar opp kalsium i vevet. Sepiaskall (blekksprutskall), som er velkjente som kalktilskudd for b\u00e5de fugler og skilpadder, forekommer ogs\u00e5 ofte i skilpaddehabitatene hvor de er bl\u00e5st inn av vinden eller b\u00e5ret inn av fugler. Skilpadder i naturen har ogs\u00e5 blitt observert mens de spiser tomme sneglehus og blekede knokler fra d\u00f8de pattedyr; begge deler gode alternative kalsiumkilder. <\/p>\n\n\n\n
I fangenskap er feilern\u00e6ring et hyppig problem for mange skilpadder. Fremfor alt er alt for n\u00e6ringsrik kost, som for\u00e5rsaker s\u00e5kalt turbo-vekst, et alvorlig problem. Vanlige effekter er nyreskader, gikt og deformert ryggskjold, s\u00e5 vel som skjelettproblemer fra mangel p\u00e5 kalsium og vitamin D3. Spesielt er frukt, samt hunde-og kattemat,n\u00e6ring som absolutt **ikke<\/strong> h\u00f8rer hjemme p\u00e5 menyen til skilpadder \u2013 ikke under noen omstendighet, selv om vi er kjent med at noen tror det er det beste en skilpadde kan f\u00e5. <\/p>\n\n\n\n**
P\u00e5 den annen side er tusenfryd, brennesler, l\u00f8vetann, vassarve, groblad, kattost (alts\u00e5 planten), etc. godt egnet; n\u00e6r sagt alt en god blomstereng kan by p\u00e5 om v\u00e5ren og sommeren. Handelsprodukter som pellets av h\u00f8y og t\u00f8rkedeurter er ogs\u00e5 utmerket skilpaddemat. I gnageravdelingen kan det ogs\u00e5 finnes gode blandinger av t\u00f8rkede planter, blomster og fr\u00f8 som egner seg. Alt i r\u00f8dt og gult ser ut til s\u00e6rlig \u00e5 tiltrekke seg skilpaddenes oppmerksomhet, nesten magisk.<\/p>\n\n\n\n
Pass p\u00e5 at skilpaddene har tilgang p\u00e5 tilstrekkelig med UV-B-str\u00e5ling for \u00e5 balansere for tilf\u00f8rselen av den fosforrike maten. All mat og vann hos skilpadder b\u00f8r byttes daglig for \u00e5 redusere faren for spredning av salmonella og innvendige parasitter. <\/p>\n<\/div>\n\n\n\n
\n
$\"\"$
Gresk landskilpadde i sitt naturlige habitet utenfor Parga, Hellas tidlig p\u00e5 v\u00e5ren. foto: Thor H\u00e5konsen<\/em><\/figcaption><\/figure>\n<\/div>\n<\/div>\n\n\n\n
$\"\"$
For et sunt og godt liv skal alle europeiske skilpadder gjennomg\u00e5 vinterdvale, helt fra f\u00f8rste lever\u00e5r. Her ser man en neste nyklekket unge av gresk landskilpadde utenfor Parga, Hellas. foto: Thor H\u00e5konsen<\/em><\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
Overvintring er viktig for et sunt skilpaddeliv<\/h2>\n\n\n\n
Vinterdvale, hvor skilpaddens stoffskifte senkes til et absolutt minimum, er en del av den naturlige \u00e5rlige syklusen i livet til alle europeiske skilpadder. Det kan v\u00e6re fristende \u00e5 leke Gud for dyrene v\u00e5re, og si at \u00abs\u00e5 lenge du bor hos meg, s\u00e5 skal du slippe \u00e5 fryse om vinteren\u00bb, men det er feil \u00e5 sette menneskelige standarder for hva som er et godt og sunt skilpaddeliv. Verken i Romania, Bulgaria, Hellas eller Kroatia, hvor skilpadder finnes i naturen, er det noen som sl\u00e5r av vinteren. Dyrenes biologi er tilpasset en vinterdvale og de skal ha den for sin trivsel og helse. <\/p>\n\n\n\n
Men vi forst\u00e5r at mange nybegynnere er redd for \u00e5 gj\u00f8re noe galtved \u00e5 la dyrene g\u00e5 i dvale. F\u00f8rste bud for \u00e5 unng\u00e5 problemer med vinterdvalen er \u00e5 f\u00f8lge n\u00e6ringsr\u00e5dene ovenfor s\u00e5 n\u00f8yaktig som mulig <\/p>\n\n\n\n
Vinterdvale, men hvordan?<\/h3>\n\n\n\n
\n
\n
Hvor lenge og hvor dyrene skal overvintres, avhenger av arten og av hvilke muligheter man selv kan tilby. I gjennomsnitt, noe avhengig av hvilken art eller underart man har med \u00e5 gj\u00f8re, skal dyrene ideelt sett holdes fuktig, rolig og m\u00f8rkt ved 4-7 \u00b0C i 3-5 m\u00e5neder. Dersom dyrene holdes under forhold hvor temperaturen f\u00f8lger \u00e5rstidens utend\u00f8rs temperatur, f.eks. i en vinterhage, bestemmer skilpaddene gjerne selv n\u00e5r det er tid for \u00e5 senke aktiviteten. Dersom de holdes i et innend\u00f8rs terrarium krever det mer aktiv handling fra dyreeieren, og denne m\u00e5 s\u00f8rge for langsom endring av temperaturen over flere uker b\u00e5de n\u00e5r dyrene skal i dvale og n\u00e5r de skal vekkes opp igjen. <\/p>\n<\/div>\n\n\n\n
\n
Allerede p\u00e5 sommeren m\u00e5 man begynne de f\u00f8rste forberedelsene for vinterdvalen. Helsestatus til skilpadden m\u00e5 avklares, helst av en spesialist veterin\u00e6r, slik at eventuelle parasitter og andre sykdommer kan behandles i god tid. Med slik overv\u00e5kning vil 90% av dyrene med sikkerhet kunne overvintres uten problemer.<\/p>\n\n\n\n
N\u00e5r det gjelder hvor det optimale stedet for overvintring er, er det mange meninger og enda flere forskjellige anbefalinger. Selvf\u00f8lgelig avhenger det alltid av mulighetene til hver enkelt dyreeier. Det kan foreg\u00e5 i drivhus, vinterhager, kj\u00f8lige kjellerrom, garasjer, kj\u00f8leskap eller i vinskap. Hovedsak er at man har en mulighet til \u00e5 holde kontroll over temperatur og fuktighet. <\/p>\n<\/div>\n<\/div>\n\n\n\n
$\"\"$
Dersom skilpaddene holdes utend\u00f8rs eller i vinterhager\/drivhus som f\u00f8lger temperaturene utend\u00f8rs, vil skilpaddene helt av seg selv forberede seg p\u00e5 vintedvalen n\u00e5r nettene begynner \u00e5 bli kj\u00f8lige. foto: Patrick Sch\u00f6necker <\/em><\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
Hvordan forbereder jeg dyrene mine riktig?<\/h3>\n\n\n\n
\n
\n
Dyrsom holdes slik at temperaturen i deres habitat f\u00f8lger utetemperaturen, begynner helt av seg selv \u00e5 endre atferden allerede p\u00e5 sensommeren, n\u00e5r nettene blir kj\u00f8ligere. De tar opp mindre mat og gir fra seg betydelig mer avf\u00f8ring. Dyrenes kroppsvekt synker derfor, og kan ofte blir redusert med opptil 10%. De beveger seg mindre og oppholder seg sjeldnere og bare i kortere tidp\u00e5 varme steder. Noen av dem blir rastl\u00f8se og begynner gjerne \u00e5 grave seg ned.<\/p>\n\n\n\n
I innend\u00f8rs terrarier b\u00f8r ogs\u00e5 nattetemperaturen senkes betydelig fra midten av september, slik at dyrene kan forberede seg p\u00e5 hvilefasen. Dette kan for eksempel gj\u00f8res ved \u00e5 flytte terrariet til et uoppvarmet soverom, en gang, garasjen\u2013eller skilpadden kan eventuelt ogs\u00e5 tilbringe nettene i en boks i kj\u00f8leskap eller vinskap med gradvis synkende temperatur over tid. <\/p>\n\n\n\n
Belysningstiden med UV-A og UV-B reduseres ogs\u00e5 gradvis over en fire ukers periode. For \u00e5 tilfredsstille dyrenes naturlige behov for \u00e5 grave seg inn i substratet, kan en stor boks med f.eks. fuktig<\/strong> mose eller l\u00f8v plasseres i terrariet. Dermed kan skilpaddene, gjennom stadig kortere perioder med varme, sakte og gradvis venne seg at vinteren kommer. De vil etter hvert slutte \u00e5 spise, de vil t\u00f8mme tarmene,og de vil v\u00e6re godt forberedt p\u00e5 dvale. <\/p>\n<\/div>\n\n\n\n
\n
$\"\"$
foto: Thor H\u00e5konsen<\/em><\/figcaption><\/figure>\n<\/div>\n<\/div>\n\n\n\n
Hvilke problemer kan oppst\u00e5 under dvalen?<\/h3>\n\n\n\n
\n
\n
Avhengig av hvor dyrene tilbringer dvalen kan vanskeligheter med \u00e5 f\u00f8re regelmessig tilsyn med dyrenes tilstand v\u00e6re den st\u00f8rste utfordringen og bekymringen. Gnagere, som mus og rotter, som tar seg inn til skilpaddene kan v\u00e6re en fare, men fremfor alt er det fuktighet og temperatur man m\u00e5 holde oppsyn med. Man m\u00e5 sikre seg mot ekstrem temperaturer og frost, som f.eks. kan v\u00e6re et problem b\u00e5de i garasjer, vinterhager og drivhus. Termostat, varmekabler eller annen frostsikring kan v\u00e6re helt n\u00f8dvendig for \u00e5 sikre at det ikke blir for kaldt. Moderne datasystemer som f.eks. rapporterer til en app p\u00e5 smarttelefonen kan v\u00e6re en god l\u00f8sning som gir dyreeieren sjelefred. <\/p>\n\n\n\n
Dersom dyrene overvintres i vinskap eller kj\u00f8leskap b\u00f8r disse v\u00e6re forbeholdt dyrene, slik at de ikke stadig \u00e5pnes med forstyrrelser og uro for dyrene til f\u00f8lge. Den st\u00f8rste faren i denne type overvintringsmilj\u00f8er er tekniske feil eller str\u00f8mbrudd. Igjen er datatilknyttede sensorer for temperatur og fuktighet en betryggelse. <\/p>\n<\/div>\n\n\n\n
\n
Dyret b\u00f8r ligge i en romslig plastkasse med god lufting, fylt med l\u00f8st jord\/sandsubstrat blandet med mose og dekket over f.eks. med vissent l\u00f8v fra eik eller b\u00f8k. Milj\u00f8et skal v\u00e6re fuktig, men **ikke v\u00e5tt! <\/strong><\/p>\n\n\n\n**
Grav en liten grop i det fuktige moseblandede substratet og legg dyret oppi, og det dekk det s\u00e5 til med fuktig l\u00f8v. Da f\u00e5r det det n\u00f8dvendige m\u00f8rket og roen vinterstid. Om man ikke har datakontroll av parametrene vil det vanligvis v\u00e6re passelig \u00e5 \u00e5pne skapet en gang i uken for \u00e5 sjekke temperatur og \u2013 ikke minst \u2013 fuktighet. Ved overvintring i kj\u00f8leskap er utt\u00f8rking den aller st\u00f8rste faren! La gjerne en vannsk\u00e5l st\u00e5 i kj\u00f8leskapet kontinuerlig for \u00e5 unng\u00e5 at luften blir for t\u00f8rr.<\/p>\n\n\n\n
Dessverre kan man aldri helt ta bort eierens frykt for at skilpadden skal d\u00f8 under dvalen. Det kan forekomme, men som regel da fordi dyret er svekket av for n\u00e6ringsrik f\u00f4ring om sommeren, eller fordi et for t\u00f8rt milj\u00f8 t\u00f8rker dyret ut under dvalen. <\/p>\n<\/div>\n<\/div>\n\n\n\n
$\"\"$ <\/figure>\n\n\n\n
Anbefalt videre lesing om europeiske landskilpadder fra Wolfgang Wegehaupt, som har flere ti\u00e5rs erfaring med egen hold av skilpadder, s\u00e5 vel som studier av skilpadder i naturen.<\/p>\n\n\n\n
Feeder Plants for Mediterranean Tortoises<\/a><\/p>\n\n\n\n
Mediterranean Tortoises – Where and how they live in the wild<\/a><\/p>\n\n\n\n
Naturalistic keeping and breeding of Herman’s Tortoises<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Foring og overvintring av Kathrin Glaw – f\u00f8rst publisert i PetScandinavia 3\/2021 Korrekt ern\u00e6ring og overvintring av europeiske landskilpadder, Testudo hermanni og beslektede arter,er et evig diskusjonstema blant dyreholdere og i zoobransjen \u2013og meningene er sterke, om enn ikke alltid like godt fundert. Kathrin Glaw tar i denne artikkelen for seg begge problemstillingene, med utgangspunkt […]","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"parent":118,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"_oct_exclude_from_cache":false,"footnotes":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.landskilpadde.no\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/215"}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.landskilpadde.no\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.landskilpadde.no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.landskilpadde.no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.landskilpadde.no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=215"}],"version-history":[{"count":52,"href":"https:\/\/www.landskilpadde.no\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/215\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":281,"href":"https:\/\/www.landskilpadde.no\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/215\/revisions\/281"}],"up":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.landskilpadde.no\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/118"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.landskilpadde.no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=215"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}

P\u00e5 v\u00e5ren vil skilpaddene ogs\u00e5 i S\u00f8r-Europa oftest ha tilgang p\u00e5 b\u00e5de blomster og friske gr\u00f8nne skudd i overflod. foto: Kathrin Glaw<\/em><\/figcaption><\/figure>\n<\/div>\n\n\n\n
\n
$\"\"$
Du skal ikke langt utp\u00e5 sommeren f\u00f8r det blir t\u00f8rt i skilpaddene habitat og tilgjengelig n\u00e6ring blir b\u00e5de t\u00f8rr og ekstremt fiberrik. Skilpaddene vil n\u00e5 helst ikke v\u00e6re i aktivitet p\u00e5 den varmeste tiden av dagen, og holder seg stort sett i ro n\u00e5r solen er oppe. foto: Kathrin Glaw <\/em><\/figcaption><\/figure>\n<\/div>\n<\/div>\n\n\n\n
\n
\n
Mange bestander av skilpadder lever p\u00e5 kalkholdig jord som en gang var havbunn og kan skaffe seg kalsium fra \u00e5 spise kalkholdig materiale, s\u00e5 vel som planter som tar opp kalsium i vevet. Sepiaskall (blekksprutskall), som er velkjente som kalktilskudd for b\u00e5de fugler og skilpadder, forekommer ogs\u00e5 ofte i skilpaddehabitatene hvor de er bl\u00e5st inn av vinden eller b\u00e5ret inn av fugler. Skilpadder i naturen har ogs\u00e5 blitt observert mens de spiser tomme sneglehus og blekede knokler fra d\u00f8de pattedyr; begge deler gode alternative kalsiumkilder. <\/p>\n\n\n\n
I fangenskap er feilern\u00e6ring et hyppig problem for mange skilpadder. Fremfor alt er alt for n\u00e6ringsrik kost, som for\u00e5rsaker s\u00e5kalt turbo-vekst, et alvorlig problem. Vanlige effekter er nyreskader, gikt og deformert ryggskjold, s\u00e5 vel som skjelettproblemer fra mangel p\u00e5 kalsium og vitamin D3. Spesielt er frukt, samt hunde-og kattemat,n\u00e6ring som absolutt **ikke<\/strong> h\u00f8rer hjemme p\u00e5 menyen til skilpadder \u2013 ikke under noen omstendighet, selv om vi er kjent med at noen tror det er det beste en skilpadde kan f\u00e5. <\/p>\n\n\n\n**
P\u00e5 den annen side er tusenfryd, brennesler, l\u00f8vetann, vassarve, groblad, kattost (alts\u00e5 planten), etc. godt egnet; n\u00e6r sagt alt en god blomstereng kan by p\u00e5 om v\u00e5ren og sommeren. Handelsprodukter som pellets av h\u00f8y og t\u00f8rkedeurter er ogs\u00e5 utmerket skilpaddemat. I gnageravdelingen kan det ogs\u00e5 finnes gode blandinger av t\u00f8rkede planter, blomster og fr\u00f8 som egner seg. Alt i r\u00f8dt og gult ser ut til s\u00e6rlig \u00e5 tiltrekke seg skilpaddenes oppmerksomhet, nesten magisk.<\/p>\n\n\n\n
Pass p\u00e5 at skilpaddene har tilgang p\u00e5 tilstrekkelig med UV-B-str\u00e5ling for \u00e5 balansere for tilf\u00f8rselen av den fosforrike maten. All mat og vann hos skilpadder b\u00f8r byttes daglig for \u00e5 redusere faren for spredning av salmonella og innvendige parasitter. <\/p>\n<\/div>\n\n\n\n
\n
$\"\"$
Gresk landskilpadde i sitt naturlige habitet utenfor Parga, Hellas tidlig p\u00e5 v\u00e5ren. foto: Thor H\u00e5konsen<\/em><\/figcaption><\/figure>\n<\/div>\n<\/div>\n\n\n\n
$\"\"$
For et sunt og godt liv skal alle europeiske skilpadder gjennomg\u00e5 vinterdvale, helt fra f\u00f8rste lever\u00e5r. Her ser man en neste nyklekket unge av gresk landskilpadde utenfor Parga, Hellas. foto: Thor H\u00e5konsen<\/em><\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
Overvintring er viktig for et sunt skilpaddeliv<\/h2>\n\n\n\n
Vinterdvale, hvor skilpaddens stoffskifte senkes til et absolutt minimum, er en del av den naturlige \u00e5rlige syklusen i livet til alle europeiske skilpadder. Det kan v\u00e6re fristende \u00e5 leke Gud for dyrene v\u00e5re, og si at \u00abs\u00e5 lenge du bor hos meg, s\u00e5 skal du slippe \u00e5 fryse om vinteren\u00bb, men det er feil \u00e5 sette menneskelige standarder for hva som er et godt og sunt skilpaddeliv. Verken i Romania, Bulgaria, Hellas eller Kroatia, hvor skilpadder finnes i naturen, er det noen som sl\u00e5r av vinteren. Dyrenes biologi er tilpasset en vinterdvale og de skal ha den for sin trivsel og helse. <\/p>\n\n\n\n
Men vi forst\u00e5r at mange nybegynnere er redd for \u00e5 gj\u00f8re noe galtved \u00e5 la dyrene g\u00e5 i dvale. F\u00f8rste bud for \u00e5 unng\u00e5 problemer med vinterdvalen er \u00e5 f\u00f8lge n\u00e6ringsr\u00e5dene ovenfor s\u00e5 n\u00f8yaktig som mulig <\/p>\n\n\n\n
Vinterdvale, men hvordan?<\/h3>\n\n\n\n
\n
\n
Hvor lenge og hvor dyrene skal overvintres, avhenger av arten og av hvilke muligheter man selv kan tilby. I gjennomsnitt, noe avhengig av hvilken art eller underart man har med \u00e5 gj\u00f8re, skal dyrene ideelt sett holdes fuktig, rolig og m\u00f8rkt ved 4-7 \u00b0C i 3-5 m\u00e5neder. Dersom dyrene holdes under forhold hvor temperaturen f\u00f8lger \u00e5rstidens utend\u00f8rs temperatur, f.eks. i en vinterhage, bestemmer skilpaddene gjerne selv n\u00e5r det er tid for \u00e5 senke aktiviteten. Dersom de holdes i et innend\u00f8rs terrarium krever det mer aktiv handling fra dyreeieren, og denne m\u00e5 s\u00f8rge for langsom endring av temperaturen over flere uker b\u00e5de n\u00e5r dyrene skal i dvale og n\u00e5r de skal vekkes opp igjen. <\/p>\n<\/div>\n\n\n\n
\n
Allerede p\u00e5 sommeren m\u00e5 man begynne de f\u00f8rste forberedelsene for vinterdvalen. Helsestatus til skilpadden m\u00e5 avklares, helst av en spesialist veterin\u00e6r, slik at eventuelle parasitter og andre sykdommer kan behandles i god tid. Med slik overv\u00e5kning vil 90% av dyrene med sikkerhet kunne overvintres uten problemer.<\/p>\n\n\n\n
N\u00e5r det gjelder hvor det optimale stedet for overvintring er, er det mange meninger og enda flere forskjellige anbefalinger. Selvf\u00f8lgelig avhenger det alltid av mulighetene til hver enkelt dyreeier. Det kan foreg\u00e5 i drivhus, vinterhager, kj\u00f8lige kjellerrom, garasjer, kj\u00f8leskap eller i vinskap. Hovedsak er at man har en mulighet til \u00e5 holde kontroll over temperatur og fuktighet. <\/p>\n<\/div>\n<\/div>\n\n\n\n
$\"\"$
Dersom skilpaddene holdes utend\u00f8rs eller i vinterhager\/drivhus som f\u00f8lger temperaturene utend\u00f8rs, vil skilpaddene helt av seg selv forberede seg p\u00e5 vintedvalen n\u00e5r nettene begynner \u00e5 bli kj\u00f8lige. foto: Patrick Sch\u00f6necker <\/em><\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
Hvordan forbereder jeg dyrene mine riktig?<\/h3>\n\n\n\n
\n
\n
Dyrsom holdes slik at temperaturen i deres habitat f\u00f8lger utetemperaturen, begynner helt av seg selv \u00e5 endre atferden allerede p\u00e5 sensommeren, n\u00e5r nettene blir kj\u00f8ligere. De tar opp mindre mat og gir fra seg betydelig mer avf\u00f8ring. Dyrenes kroppsvekt synker derfor, og kan ofte blir redusert med opptil 10%. De beveger seg mindre og oppholder seg sjeldnere og bare i kortere tidp\u00e5 varme steder. Noen av dem blir rastl\u00f8se og begynner gjerne \u00e5 grave seg ned.<\/p>\n\n\n\n
I innend\u00f8rs terrarier b\u00f8r ogs\u00e5 nattetemperaturen senkes betydelig fra midten av september, slik at dyrene kan forberede seg p\u00e5 hvilefasen. Dette kan for eksempel gj\u00f8res ved \u00e5 flytte terrariet til et uoppvarmet soverom, en gang, garasjen\u2013eller skilpadden kan eventuelt ogs\u00e5 tilbringe nettene i en boks i kj\u00f8leskap eller vinskap med gradvis synkende temperatur over tid. <\/p>\n\n\n\n
Belysningstiden med UV-A og UV-B reduseres ogs\u00e5 gradvis over en fire ukers periode. For \u00e5 tilfredsstille dyrenes naturlige behov for \u00e5 grave seg inn i substratet, kan en stor boks med f.eks. fuktig<\/strong> mose eller l\u00f8v plasseres i terrariet. Dermed kan skilpaddene, gjennom stadig kortere perioder med varme, sakte og gradvis venne seg at vinteren kommer. De vil etter hvert slutte \u00e5 spise, de vil t\u00f8mme tarmene,og de vil v\u00e6re godt forberedt p\u00e5 dvale. <\/p>\n<\/div>\n\n\n\n
\n
$\"\"$
foto: Thor H\u00e5konsen<\/em><\/figcaption><\/figure>\n<\/div>\n<\/div>\n\n\n\n
Hvilke problemer kan oppst\u00e5 under dvalen?<\/h3>\n\n\n\n
\n
\n
Avhengig av hvor dyrene tilbringer dvalen kan vanskeligheter med \u00e5 f\u00f8re regelmessig tilsyn med dyrenes tilstand v\u00e6re den st\u00f8rste utfordringen og bekymringen. Gnagere, som mus og rotter, som tar seg inn til skilpaddene kan v\u00e6re en fare, men fremfor alt er det fuktighet og temperatur man m\u00e5 holde oppsyn med. Man m\u00e5 sikre seg mot ekstrem temperaturer og frost, som f.eks. kan v\u00e6re et problem b\u00e5de i garasjer, vinterhager og drivhus. Termostat, varmekabler eller annen frostsikring kan v\u00e6re helt n\u00f8dvendig for \u00e5 sikre at det ikke blir for kaldt. Moderne datasystemer som f.eks. rapporterer til en app p\u00e5 smarttelefonen kan v\u00e6re en god l\u00f8sning som gir dyreeieren sjelefred. <\/p>\n\n\n\n
Dersom dyrene overvintres i vinskap eller kj\u00f8leskap b\u00f8r disse v\u00e6re forbeholdt dyrene, slik at de ikke stadig \u00e5pnes med forstyrrelser og uro for dyrene til f\u00f8lge. Den st\u00f8rste faren i denne type overvintringsmilj\u00f8er er tekniske feil eller str\u00f8mbrudd. Igjen er datatilknyttede sensorer for temperatur og fuktighet en betryggelse. <\/p>\n<\/div>\n\n\n\n
\n
Dyret b\u00f8r ligge i en romslig plastkasse med god lufting, fylt med l\u00f8st jord\/sandsubstrat blandet med mose og dekket over f.eks. med vissent l\u00f8v fra eik eller b\u00f8k. Milj\u00f8et skal v\u00e6re fuktig, men **ikke v\u00e5tt! <\/strong><\/p>\n\n\n\n**
Grav en liten grop i det fuktige moseblandede substratet og legg dyret oppi, og det dekk det s\u00e5 til med fuktig l\u00f8v. Da f\u00e5r det det n\u00f8dvendige m\u00f8rket og roen vinterstid. Om man ikke har datakontroll av parametrene vil det vanligvis v\u00e6re passelig \u00e5 \u00e5pne skapet en gang i uken for \u00e5 sjekke temperatur og \u2013 ikke minst \u2013 fuktighet. Ved overvintring i kj\u00f8leskap er utt\u00f8rking den aller st\u00f8rste faren! La gjerne en vannsk\u00e5l st\u00e5 i kj\u00f8leskapet kontinuerlig for \u00e5 unng\u00e5 at luften blir for t\u00f8rr.<\/p>\n\n\n\n
Dessverre kan man aldri helt ta bort eierens frykt for at skilpadden skal d\u00f8 under dvalen. Det kan forekomme, men som regel da fordi dyret er svekket av for n\u00e6ringsrik f\u00f4ring om sommeren, eller fordi et for t\u00f8rt milj\u00f8 t\u00f8rker dyret ut under dvalen. <\/p>\n<\/div>\n<\/div>\n\n\n\n
$\"\"$ <\/figure>\n\n\n\n
Anbefalt videre lesing om europeiske landskilpadder fra Wolfgang Wegehaupt, som har flere ti\u00e5rs erfaring med egen hold av skilpadder, s\u00e5 vel som studier av skilpadder i naturen.<\/p>\n\n\n\n
Feeder Plants for Mediterranean Tortoises<\/a><\/p>\n\n\n\n
Mediterranean Tortoises – Where and how they live in the wild<\/a><\/p>\n\n\n\n
Naturalistic keeping and breeding of Herman’s Tortoises<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Foring og overvintring av Kathrin Glaw – f\u00f8rst publisert i PetScandinavia 3\/2021 Korrekt ern\u00e6ring og overvintring av europeiske landskilpadder, Testudo hermanni og beslektede arter,er et evig diskusjonstema blant dyreholdere og i zoobransjen \u2013og meningene er sterke, om enn ikke alltid like godt fundert. Kathrin Glaw tar i denne artikkelen for seg begge problemstillingene, med utgangspunkt […]","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"parent":118,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"_oct_exclude_from_cache":false,"footnotes":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.landskilpadde.no\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/215"}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.landskilpadde.no\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.landskilpadde.no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.landskilpadde.no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.landskilpadde.no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=215"}],"version-history":[{"count":52,"href":"https:\/\/www.landskilpadde.no\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/215\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":281,"href":"https:\/\/www.landskilpadde.no\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/215\/revisions\/281"}],"up":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.landskilpadde.no\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/118"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.landskilpadde.no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=215"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}

Foring og overvintring<\/h1>\n\n\n\n

av Kathrin Glaw<\/h4>\n\n\n\n